13.12.23: Juleavslutning

06.12.23: Julekonsert på Glomstua

01.12.23: Museumskonsert

04.11.3: Først p

04.11.23: På plassen

 01.11.23: Glomstua-konsert

Vi er nesten å regne som et husorkester for Glomstua etter mange opptredener der det siste året. Her noen bilder fra 1, november.

01.09.23: Spilling på Krona

Romsdal Spelemannslag hadde øvd lenge for å tilby en kvalitetshalvtime for danserne. 

Romsdalsmuseet og fylkeslaget har satt kvinner i folkemusikken i fokus siste måneden. 1. oktober var det søndagsdans i rommet hvor utstillingen om lokale kvinner i folkedansmiljøet holdes. Mye folk, flott spill og varierte rytmearter for flinke dansere var status for arrangementet.

Programmet:

Tid: 13.00-15.00

13.00: Molde trekkspill gruppe

13.30-14.00: TA

14.00-14.30: Romsdal spelemannslag

14.30-15.00: Spelemannslaget Dåm og Drag  

 05.07.23: Flott musikalsk innslag på minnestunda

Romsdal Spelemannslag hadde avbrote ferietid og lagt ned mykje arbeid
for å framstå i si beste utgåve for Lillyanne Blindheim-Rødal på minnestunda på
Skarstua. Ho hadde blitt stolt av laget sitt, der ho var aktiv musikar frå 2018.

Gravferda var lagt til Molde domkirke, der heile 350 var til stades. Programmet var forma etter Lillyanne sitt ønskje. Ho er gravlagt på kyrkjegarden på Røbekk kyrkje. Minnestunda var på Skarstua, der spelemannslaget hadde ei viktig rolle og spelte på eit nivå som var utruleg høgt. Programmet deira hadde Lillyanne i fokus. 

Spelemannslaget opna med diktet «Våren», til tekst og tone av
Lillyanne,  som ein del av fyrste avdeling av minnestunda.

- Diktet vart skrive og tonesett i april/mai 2023. Ferskvare kallar vi
dette. Ingen har høyrt diktet før. Det blir såleis ei urframføring i
ord og tonar, fortalde felespelar Jan Flatholm, som presenterte
programmet. Laget spelte den fine melodien Lillyanne hadde laga, og
Ingunn les den nydelege teksten.

Lillyanne var medlem i Romsdal Spelemannslag i mange år fram til ho
vart alvorleg sjuk. Ho spelte tussefløyte/blokkfløyte i laget, og var
den einaste på fløyte. Lyden, eller tonen høyrdest over alle andre
instrument, uansett kor stort laget var, sa Flatholm.

Teknisk kunne det vere krevjande for ein fløytist å følgje tempo, til
dømes i ein polkett frå Romsdal. Stundom måtte Lillyanne trekke pusten
svært djupt, for å ha nok luft til utblåsing. Vi har plukka ut nokre
slåttar som Lillyanne likte godt. Tenk kor vakkert ein fløytetone bær,
særleg innan folkemusikksjangeren, understreka han.

Romsdal Spelemannslag spelte så vakre «Brudlåt till Ulrika», komponert
av Emil Olofsson, Landøn i Offerdal. Vi er i Jämtland no, faktisk ein
del av landet vårt i tidlegare tider.

Den neste laget spelte var Lillianne sin favoritt  «Irsk vals», der
blokkfløyta er som eit hovedinstrument. Mykje av folkemusikken har
gått over landegrensene, begge vegar. Ein del liknar på vår eigen
musikk, grunna slektskap innan musikk og dans.

Vi har i dag møtt opp i vest og skjorte, som er uniformen vår. Dette
var eit ønskje frå Lillyanne. Det er fleire som meiner at det ikkje er
tradisjon å bruke festplagget bunad i gravferd. Vi har ein
tradisjonell brudgomsvest frå Tresfjord med skjorte, som uniform for
laget.  Uansett skikk og bruk. Vi følgjer opp ønskjet frå Lillyanne,
var den klare tale frå Jan Flatholm. Og vest og skjorte var rett val,
ingen tvil!

I andre avdeling, då kaffi og kaker stod på menyen,  spelte Romsdal
Spelemannslag nokre lokale slåttar. Laget starta med Reinlender etter
Klomstad-Pe, frå Vistdal. Mest truleg er slåtten frå Fron i
Gudbrandsdalen, der faren, Peder, kom frå. Klomstad var namnet på
garden i Fron. Slåtten er også kjend i Ottadalen. Peder var svært god
til å spele og han hadde ei god fele. Det er sagt at når Peder spelte
på Elgneset vest for Vistdal, dansa folket på Tjelle til spelet. Det
er 2,5 km i rett line det, sa Flatholm.

Øyapolsen frå Smågehauå, etter Andreas Nerbøstrand, Aukra var neste
slått. Dette er ein pols, eller polsdans, men laget spelar han i
masurka-rytme. Polsdans er nemninga i Romsdal og på Nordmøre, for pols
brukt i Trøndelag.

Lillyanne var svært musikalsk. Ho talde åttandedelar og sekstendelar,
og var nøyaktig med framføringa. Det var ei glede å sitje ved sida av
henne på øvingar, sa Flatholm.

Lillyanne hadde også andre sterke sider. Ho gjekk av som nestleiar i
laget no i mars.

Ho kom ofte med bidrag til årsmeldinga. På side 20 i Årsmelding for
2022 pryda ho heile sida med dikt som skildra all aktivitet til laget
i 2022. Og med bilde av Lillyanne som ektemannen og gitarist Ove tok.
Ho står på preikestolen i Eikesdal kirke i august, til stor jubel
under konserten. Under bildet står det: «Yppersteprest» Lillyanne i
Eikesdal kirke.

Spelemannslaget avslutta innslaget sitt med «Sommernatten», vals av
Peter L. Rypdal, far til Liv Halldis Rypdal Kvernberg.  Liv var med
att etter ei pause, og spelte som vanleg på eit høgt nivå. Ein
fantastisk fin melodi og nydeleg framføring av laget.

23.06.23: Minneord om Lillyanne

Spelemannslaget sin gode musikar og styremedlem Lillyanne Blindheim-Rødal, fødd på Vigra 20. januar 1956 og busett i Molde frå 1974, døydde så alt for tidleg, 23. juni, 67 år gamal. Den sterke barnetrua var med henne til siste dag.

St. Hans er ein av dei lysaste dagane i året. Men for familien og vener denne gongen den mørkaste. Ho og hennar kjære Ove hadde så mange planar for sommaren  2023. Ho var ein aktiv, inkluderande, varm og sosial person med kalenderen full gjennom haust, vinter og vår - og eit stort nettverk av vener. Men i juni, juli, august og september skulle ho unne seg rolege veker med Ove. Turar i Norge og utlandet stod på kartet. Høgdepunktet skulle vere Sveits, der eldsteson Audun har budd i 19  år. Slik vart det ikkje.

Eit knapt år etter at ho var friskmeldt for brystkreft etter ein fem år lang kamp mot sjukdommen, vart ho dårleg att våren 2023. Denne gongen vart ho ramma av ein annan og meir aggressiv og snikande kreftsjukdom som berre hadde ein utgang. Få veker etter at den triste beskjeden frå sjukehus-legen kom, døydde ho fredfullt og utan smerter på Molde sjukehus, med familie attmed seg. Ho heldt augene oppe eit halvt minutt, vart fortalt at ho blei passa på og var i trygge hender. Ho såg på dei som var rundt senga, fekk ei spesiell ro, ga seg over og var klar for den evige kvile. Sterkt, men også eit godt minne.

Lillyanne, som i heile sin vaksne alder produserte fyldige dagbøker med bilete og eigne teikningar og tekstar, skreiv 25. mai: «Alvoret sig på. Svar på CT…. Dette går ikkje bra. Det gode sommaren vi planla, forsvann som dogg for sola. Har fått ein hammar i hovudet. Livet blir ikkje så langt som eg trudde. Da Ove kom til sjukehuset, gret vi saman».

Då Lillyanne blei alvorleg sjuk på nytt, vart ho veldig lei seg for at ho ikkje lenger ville få følgje sin eigen flokk som ho var så stolt av, heller ikkje slekta, organisasjonane ho engasjerte seg i og sine mange vener i inn- og utland. Men samstundes glad for tida ho hadde att. Hennar brevven i heile 54 år, Karin Tap frå Nederland, og mannen Martin, kom spontant til Molde eit par veker før Lillyanne døydde, og dei fekk gripande timar saman. Familiane hadde besøkt kvarandre mange gonger sidan 70-talet, og Lillyanne og Karin, som kjente seg som systrer, visste at dette var den endelege avskjeden.

Ove har mista si kjære ektefelle gjennom 49 år, og dei fire borna ei klippe i liva sine. Audun i Zürich er saman med Mila, som har borna David og Damian. Dottera Camilla og  Jan Vidar har borna Daniel og Dina, yngstesonen Lars og Linda, også sjukepleiar, har to born, Christine og Olivia. Helene er yngst og bur og studerer i Trondheim. LillyAnne mista foreldra sine i 1980 og 2003 (Lars og Ester Marie) og eldstebror Egil døydde av ei liknande sjukdom som si syster i 2021, 80 år gamal. Ho har to attlevande sysken, Randi (79) og Leif Erling (70).

Småbarnsmamma Lillyanne fekk tid til nokre vikariat som lærar dei første par åra etter gymnaset, og fekk synt sine gode kontaktevner. Ho vart sjukepleier i 1981, byrja i sin fyrste jobb i heimesjuke-tenesta i Midsund, og var seinare innom mange ulike avdelingar ved Molde sjukehus.

Det var mannen Ove som fekk overtalt Lillyanne til å søke på sjukepleieskulen i Molde, etter ein lengre prat med rektor Tordis Kvarstein ved Nasjonalforeningens og Møre og Romsdals Sykepleieskole. Valet av studium vart ein innertiar. Ho fekk særs gode karakterar, og med sterk psyke, klart hovud, rask vurderingsevne, nøyaktigheit, stor innsatsvilje og empati fann ho etter kvart ut at akuttavdelinga/AMK var plassen ho ville jobbe. Då Ove fekk jobb som vaktsjef i Sunnmørsposten i 1989, følgde familien etter til Ålesund sommaren 1990. Lillyanne jobba fire år ved Sentralsjukehuset på Åse. Ho  tok i denne periode vidareutdanning i sjukepleie til akutt og kritisk sjuke  og var ferdig utdanna intensivsjukepleiar i 1993. Praktisk-pedagogisk utdanning ved Lærarhøgskulen i Volda fullførte ho i 1994 Denne utdanninga ga høve for å arbeide som lærar i vidaregåande skule og høgskule, noko ho nytta seg av.  I denne perioden  var ho og med i Ålesund Kammerkor, eit elitekor som ga henne gode kulturelle opplevingar. Familien, unntatt Ove som pendla eit par år, flytta attende til huset i Moldelivegen 56 seinsommaren 1994, der Lillyanne budde heilt til ho gjekk bort så alt for tidleg.

I ung alder var Lillyanne og Ove på mange aktive feriereiser saman. Dei gjekk Jotunheimen og Hardangervidda rundt saman med eldstesonen Audun, som då var berre 4-5 år, og hadde ei herleg veke i Rondane med dei to eldste borna. Seinare i livet gjekk turane ofte lenger sørover i Europa.

Då ungane vart større fekk Lillyanne meir tid til organisasjonsarbeid. Ho hadde stor arbeidskapasitet, og vart etter kvart aktiv i lokal- og fylkesstyret i mange lag; mellom anna sjukepleiarforbundet og Bolsøy helselag, og i seinare år diabetesforeinga, revmatikarlaget og Brystkreftforeninga. Ho var det siste året og brukar-representant i fleire grupper innan Helse Møre og Romsdal/Helse Midt-Norge - og eksamensvakt på høgskulen saman med Ove, ein fin pensjonisthobby. Ho var i si tid ein krumtapp i realiseringa av Muritunet i Valldal, som helselaget og fylkeshelselaget sin representant i styret for prosjektet. Helse var stikkordet i det meste ho jobba med. Ho hjelpte røykarane, og var sertifisert kursleiar for Røykeslutt i fleire år. Mange vart røykfrie.

Ei stund var ho og medlem i Venstre og sat i Kontrollutvalet i Molde kommune.  

Lillyanne meinte det var best at ektemannen og borna fekk bestemme kven som skulle støttast økonomisk etter gravferda, ho var sjølv glad i alle laga «sine». Familien var samde i at det var viktig med enda meir forsking på kreftgåta, og at minnegåvene skulle gå til Kreftforeninga.

Songen og musikken var med henne gjennom heile livet, frå skulekorps til vaksenkorps; Vigra Skulemusikk, Vigra og Valderøy Ungdomsmusikk, Ørsta Hornmusikk og Molde Janitsjar, og ho var med i fleire kor i fylket. Instrumenta var gitar, althorn, baryton og tenorsaksofon. Dei siste åra var ho med i Romsdal Spelemannslag med sin vakre fløytelyd. Der hadde Ove vore fast gitarist sidan 2005. Ingmunds var ei anna gruppe Lillyanne var glad i. Gruppa speler på eldreinstitusjonar i distriktet.

Ho hadde ein god oppvekst på Vigra. Faren Lars eigde lastebil, mora Ester Marie skjøtta hus og heim på ein flott måte, var Venstre-politikar og tok på seg ulike deltidsjobbar, mellom anna å halde kyrkja på Vigra rein og fin. Lillyanne var ei sjølvstendig jenta allereie som lita. Ho sette gutane på Solbakken skule på plass når dei ein sjeldan gong prøvde å plage henne med ufine triks. Då var det fram med beksaumstøvlane, og eit velretta spark på skinnleggen til syndaren var effektivt.

Lillyanne kunne lese når ho var berre fire år. I ein alder av sju og eit halvt år byrja ho som førsteklassing og venta på si første skulebok. Men fekk berre eit leseark pr. dag, «Per ror i båt», «Far les avisa» og «Mor syr». For Lillyanne var dette skrekk og gru. - Eg har lese i tre år, så gje meg ei bok, skreiv ho seinare! Ho opplevde at skulen vart keisam med lite utfordringar, lenge. - Men endeleg kom det bibliotekbøker, reknebøker, ekstrahefter. Skuledagen blei fin. Som ho sjølv erindra det i eit dikt; «Lillyanne vart roleg og snill, ikkje lenger bråkete og vill».

Etter folkeskulen, vart det ungdomsskule på Valderøya og gymnas i Volda, der ho utmerka seg som ein særs god handballkeeper på Volda sitt lag i 2.divisjon, og var og ein habil volleyballspelar. Og det var her ho traff Ove Rødal. Han var soldat i Kompani Bodø då han fekk brev om at han hadde fått plass på lærarskulen i Trondheim. Han takka ja, men så kom det eit par dager seinare brev frå Volda om at han var teken opp på den ganske ferske medielina ved Distriktshøgskulen. Det endra alt at han valde å bli journalist-student. Volda er ein triveleg studiestad, og enda trivelegare vart det då ei 17 år gamal jenta frå Vigra banka på eit av vindua ved hybelhuset Porse i april 1973. Ove budde i sokkeletasjen, og LillyAnne kom bokstaveleg talt krypande inn i livet til Ove, som ho hadde møtt ved eit par høve tidlegare. Men no vart det alvor mellom dei to, med dagar fylde av skulearbeid, musikk og idrett og tid i lag.

I februar 1974 fekk Ove tilbod frå redaktør Eide om fast jobb i Romsdal Folkeblad frå 1. juli i Molde etter ein månads praksis, og sa ja. Det var berre eit problem, ville LillyAnne få gå siste året på gymnaset i Molde sidan ho var gravid? Rektor sa ja til flytting, men berre mot at Lillyanne og Ove sa ja til å gifte seg i løpet av hausten 1974! Er det det som kallast «tvangsekteskap»? Resultatet ble at dei gifta seg i Vigra kyrkje 5. oktober 1974, med heile slekta og mange vener til stades. Ein velskapt gut kom til verda 27. februar 1975, oppkalla etter sprintkongen Audun Garshol og den lokale skilegenda Audun Nerland. Etter å ha budd ulike stader i Molde det første tiåret, slo Lillyanne og familien seg ned i Moldelia frå 1984. Familien har også ei hus på stor tomt på Skaret, den tidlegare bustaden til Ove sine foreldre, som starte Skarstua i 1960. På hytta har Ove og Lillyanne hatt mange fine stunder, åleine, eller saman med familie og vener.

Tidlegare kollegaer av Lillyanne meiner det er to ord som kjenneteikna ho i dei nesten fire tiåra som sjukepleiar; FAGLEG TYNGDE. For ho var i alle år var sterkt oppteken av vidareutvikling av sjukepleiefaget, og jobba ein lengre periode og som fagutviklings-sjukepleiar. Ho heldt seg heile tida oppdatert.

På Facebook og minneside har ein fått stadfesta kor mange som var glad i ho; ein livsglad, kreativ  person, eit flott kulturmenneske som skreiv dikt, teikningar og målte, snill, klok, musikalsk, godhjarta  og familiekjær. Ein av dei mest akta overlegane ved sjukehuset i Molde, hadde denne sterke meldinga: Kondolerer. Du var dronninga av akuttmottaket. Ein tidlegare sjukepleiar-kollega framheva hennar gode humør, at ho var ein gledesspreiar som aldri sa eit vondt ord om nokon. Ein gamal studentkollega fortel at Lillyanne stadig kom med forslag til korleis undervisninga skulle bli betre. Ein musikar skreiv  at hennar fløytetoner aldri blir gløymt. Lillyanne sette djupe spor etter seg, og var det sosiale limet for familien ho elska over alt på jord.

I jobben var ho med å berge mange liv, men også privat. Ove og ein skulekamerat av Ove redda begge livet fordi Lillyanne kunne sitt Heimlich-grep perfekt, og ho ga livreddande hjelp då sonen Lars vart påkøyrd utanfor heimen berre 16 år gamal.

Kjernefamilien kjem med ein stor takk for alt Lillyanne utretta i livet for dei, som ektefelle, mamma og besteLilly. På alle felt.

Kvil i fred.

07.06.23: Løvikremma  

31.05.23: Råkhaugen

31. mai satt en fullsatt sal med glade og forventningsfulle seniorer/beboere og ansatte og ventet på et tallmessig imponerende Romsdal Spelemannslag med sangforsterkning fra Bud. Publikum fikk høre noe av det beste fra lagets repertoar og mange trivelige sangnumre. 

25.05.03: Glomstua-spilling

Torsdag 25. mai var vi tilbake på Glomstua, i 2. og 3.etasje og spilte for en takknemlig og fint publikum. I Oves fravær tok Erling disse bildene.

03.05.23: Dugnad

Trofast gjeng på årets dugnad rundt Reknesstabburet, med graut på Krona til slutt. Bergtor og Eli besørget både gode bilder og deilige vafler til muskelgutta i laget.

29.-30.4-2023: Fylkeskappleiken 

Her er 13 av våre 14 musikere. Paul Hillestad var ikke til stede da bildet ble tatt. 

 En ny fylkeskappleik er historie. Vi gjorde en flott musikalsk innsats på Åndalsnes, selv om det ikke slo ut i noen gigantisk poengfangst. Kanskje vår noteavhengighet og en viss aldersmessig stivhet i bevegelsene på scenen koster oss noen poeng i kampen mot mange profesjonelle og unge utøvere, med musikk som jobb og som sikkert spiser mye mer Vita-Pro enn oss (he, he).

Arnoldus hadde denne konklusjonen: Årets «kamp» er over og vi dro hjem i snøkáven for å slikke våre musikalske sår, selv om ikke såret var fullt så dypt som i fjor, i og med at vi delte siste-plassen med Rauma. At Grendalaget havnet øverst var litt overraskende på meg, men de hadde jo en del smekk-gode folk som sikkert var med å hjalp dem til toppen. At’n gamle Farst. havnet i bunnen av bøtta kom ikke som noe sjokk, - kunne sikkert valgt en annen slått, men ikke sikkert det hadde hjulpet. Ble mer overrasket over at ikke Kjell Inge kom høyere opp, men vi får glede oss over at Guttorm kom i bra posisjon med sin opus 100!

Trekkspillgruppa synes jeg gjorde en kjempeinnsats, det var veldig høyt nivå på dem de kjempet mot. Vi kan sikkert diskutere slåttevalg osv., men skal vi bedre plasseringene så er det bare de nådeløse realitetene som gjelder; vi må lære oss å spille (og skrive) bedre, fastslår lagets oljesmurte firtakter!

Greta Herje var godt fornøyd og lot ikke mager poengfangst influere på humøret: Takk for ei hyggelig spillehelg. Jeg koste meg veldig og ble inspirert av laget til å spille mer. Gleder meg til neste treff. Klem til alle.

Lillyanne er samd med Ove om at det lønner seg å starte med kappleikøvinger allerede til høsten:

Hun skriver (på nynorsk): Det var triveleg uansett :-)Vi kom no på rbnett også ved fellesspelinga. :-) Høg kjendisfaktor er bra! Moralen er at vi må plukke ut kappleiklåtane tidleg og alltid spele dei på øvinga. Då lærer vi den utan å nytte notar og kan smile og smiske til publikum og domarar. 

Resultatene finner dere sikkert på fylkeslagets nettside. Skal ikke plage dere med tallenes uhyggelige tale her...

De fleste bildene er tatt av Ove, men han har fått god hjelp av Lillyanne og Berit. 

Hovedlaget i aksjon lørdag kveld i tre ulike positurer. 

 Nedenfor ulike motiv fra helga på Åndalsnes. Kos dere med bildene!

26.03.23: Takkebrev fra Inga

Ove og Lillyanne fikk et hyggelig besøk av Inga for noen dager siden. Da hadde Inga med seg et brev fra seg og sønnene Lars Birger og Jon Thomas, der de takket laget for all omtanke ved Norvalds begravelse i november. Laget fikk også en pengesum til å kjøpe noe godt til kaffepausene våre på øvingene.

Hun var veldig glad for at vi stilte i begravelsen, og at vi valgte melodier fra Nordfjord, Norvalds barndomsdistrikt.

Vi takker så mye, og håper hun kan ta en tur oppom en av øvelsene våre for en hyggelig prat.

Vi savner alle vår kjære og lune medmusiker, som gikk bort så alt for tidlig. Inga fikk med seg to CD-er (fra 1997 og 2008/09), og kan kose seg med god musikk som Norvald var med på å spille inn.  

Tusen takk for besøket. 

 24.03.23: Takk for alt, Torbjørn 

 Fullsatt Myrbostad kirke og Elnesvågen bedehus (minnestund). Mange ville ta et siste farvel med vår alles kjære Torbjørn Inge Kvernberg, en enestående mann, som gikk bort 15. mars, 82 år gammel etter lengre tids sjukdom. Liv Haldis og alle i den ressurssterke familien var til enorm støtte for Torbjørn, sammen med det lokale helsevesenet, i sjukdomsperioden.

Det ble en avskjed i Torbjørns ånd, der man i sorgens stund også fikk vise gleden over at å ha fått være del av et rikt liv med ektemann, far, svigerfar, bestefar og venn. For oss i Romsdal Spelemannslag vil han bli dypt savnet. Torbjørn var en stor ressars; han var reflektert, musikalsk, snill, hjelpsom og løsningsorientert.

Vi er meget takknemlig for å at vi fikk være med å vise Torbjørn og familien den siste ære. Leder Hans Erik Wold la på bårekrans og holdt en kort minnetale, hvor han fikk fram hvilken gave det hadde vært for laget å ha Torbjørn med i flere tiår. En unik mann som ALLTID var positiv og støttende til oss andre i laget. En flott tale i kirken holdt også Greta Herje, en nær venn av familien i mange tiår. Hun er nesten alltid med oss på kappleiker, selv om hun nå bor i Ålesund.

Aldri har vi opplevd en avskjed med så mye intens musikalsk varme, sjel og himmelhøyt nivå som denne fredagen på Myrbostad og i Elnesvågen, fra Liv Haldis (vår tidligere musikalske leder), barna Kari Johanne (piano), Ola (fele) og Jorun Marie (fele, sang), hennes mann Øyvind (bass, gitar), barnebarna (sang) og Liv Haldis sin bror Asle (fele). Tårene presset på når man fikk oppleve at eldstesønn Trond, lege som sin far, etter alvorlig sjukdom greide å være med å bære ut kisten.

På minnestunden var det både mye god mat, kulturelle innslag og taler. Romsdal Spelemannslag fikk delta på to slåtter som har betydd mye for både laget og familien Kvernberg; Vals etter Jon Kvernberg og Eit sumarbrudlaup. Alle musikerne våre presterte over evne. Det var gjevt å få spille sammen med Kvernberg-familien.

Yngstesønn Ola stod i spissen både for mye av det som skjedde i kirka og under minnestunden i bedehuset. Prest Bjørg Myhre var flink til å gi plass til en annerledes avskjed for Torbjørn. Preludium og postludium med en dobbel Bach ble framført av Tone Synnøve Ø. Steinkopf. Gunn Sissel B. Håseth var organist under salmespillingen.

Kari Johanne og Ola spiller "Meditation", en sterk opplevelse.

Barnebarna og andre fra familien fremførte "Fredsamt fugleland" i kirka.

Kari Johanne, Ola, Øyvind og Jorun Marie. 

 Greta Herje mintes et langt vennskap med Torbjørn og resten av familien Kvernberg.

Leder Hans Erik Wold holdt minnetale på vegne av spelemannslaget. Ved hans side Gunhild Rolandsen fra Fræna Begravelsesbyrå. 

Liv Haldis prater med familiemedlemmer under minnestunda på bedehuset. 

En lokal slått framføres av Kari Johanne (skjult), Jorun Marie, Øyvind, Asle og Liv Haldis. 

Jorun Marie, Øyvind, Ola og Asle. 

Familien Kvernberg spiller sammen med Romsdal Spelemannslag i bedehuset; Vals etter Kvernberg.

Konsentrerte musikere framfører Eit sumarbrudlaup av Peter L. Rypdal, far til Liv Haldis. 

Bedehuset var fullsatt under minnestunden, og folk fikk høre mye fin musikk som ville gledet Torbjørn. Jorun Marie leder an. 

22.03.23: Endelig BUL-dans igjen

For en del år siden hadde vi faste øvinger på Reknesstabburet sammen med BULs gode dansere. Det ga øvingene ekstra "krydder". Men etterhvert ble det færre dansere, og det ble slutt på de faste fellesøvingene.

Nå har vi fått etablert et nytt samarbeid med BUL via Birgitte Nielsen, som mange også vil kjenne som leder av Leikarringen på Romsdalsmuseet. En meget hyggelig person.

Det startet godt på Reknes Ungdomshus 22. mars, og nå håper vi å kunne holde fram med spilling for de gode danserne med jevne mellomrom - og være med på noen danser selv også. Bildene er tatt av Ove R. og Birgitte.

20.03.22: Teppebombet mimring

Dette bildet ble tatt i mars for femten år siden, da vi alle ble kalt INN til teppene for å få spilt inn vår nye CD "Dans på stabbursloftet". Det var en eim av astmafremkallende stoffer i øvingslokalet på Stabbursloftet. Men innspillingen gikk raskt framover, siden Eli M. & co tok den tunge luften med stoisk ro. Det gjorde også NRKs lydeksperter, som i stor grad fikk nyte en noe bedre luft inne i egen buss utenfor bygget!

Kanskje vi burde hatt en Astmavals i A-dur på platen?

18.03.22: Flott sak om Bergtor

Eirik Heen er en flott og positiv journalist i RB. Han har i lørdagens avis laget en tresiders reportasje om vår kjære Bergtor, som fylte 90 år for litt over en uke siden. Han var hjemme hos Bergtor i to timer, og fikk mange gode historier. Vi vet jo alle at vår 2.fele-spiller har klisterhjerne, og husker det meste fra et begivenhetsrikt liv.

Heen har også fått god hjelp av Ove Rødal og andre med bilder til reportasjen. så det er bare å oppfordre: Les reportasjen i nettavisa - og klipp den ut hvis du har papirutgaven av RB!

17.03.22: Årsmeldingen ferdig

Fredag ble den siste finpuss av årsmeldingen for 2022 gjort ferdig. Hjemme hos en Solveig med operert håndledd (vellykket operasjon), ble hver eneste av de 20 sidene sjekket med "lupe" av henne, Ove og Lillyanne. Trioen, to med redaktørstatus, var ferdig etter en times rette-arbeid. Forhåpentligvis blir bladet delt ut til lagets medlemmer og aktuelle samarbeidspartnere om halvannen uke. Lyskopi står klar til å trykke bladet om få dager.

Leserne kan ifølge Lillyanne glede seg, for her er det mye godt og variert stoff, som vitner om et svært aktivt spelemannslag også i 2022.

16.03.22: Minneord om Torbjørn 

Romsdal Spelemannslag har mista ein av sine beste. Vår gode, snille ven, lege og musikar Torbjørn Kvernberg gjekk ut av tida onsdag 15. mars, 82 år gamal. Han er og blir sårt sakna av alle i spelemannslaget. Våre tankar går til Torbjørn si kone Liv Haldis og resten av familien. Ein familie som står med gullskrift i historia til spelemannslaget.

Her er minneorda frå dei fire barna:

Me kjem fram, når me kjem fram» pleide pappa alltid å si. Det gjaldt bilturer, fjellturer, lekser, studier, fiolinkonserter, tegninger, fisketurer, høytidlige taler, matretter eller pasientbesøk. Aldri slurv, alltid skikkelig. Han fant alltid dette fokuset, la aldri fra seg noe før det var i mål. Vi er fire søsken som så opp til denne egenskapen, og takket være han er det med rak rygg vi rekker opp hånda når nerdene blir kalt opp.

Pappa var en snill og høflig mann. Helt til det siste mobiliserte han krefter til å le høflig av tørrvittigheter, komme med bekreftende «akkurat!», og følge opp med «kor går det i Ålesund da?» Han forsikra alltid folk rundt seg om at han var interessert. Og interessen var genuin - alle disse oppdateringene limte seg fast til klisterhjernen hans. Pappa var glad i bilturer - og på begynnelsen av nittitallet, kort tid etter han hadde slutta med hjemmebesøk i legevakta, pleide jeg å peke på tilfeldige hus rundt om i Fræna, den gangen med 9000 innbyggere. Uansett hvor jeg pekte kunne han ramse opp hele slektstreet deres, hva de jobbet med, hvor de var innflytta fra, hvem barna deres var. Og selv om hele sykdomshistoria deres også lå lagra på samme harddisk, var det for evig kryptert gjennom taushetsplikta. Han var proff.

Musikken og legegjerningen bragte masse raringer inn i stua vår. Men den utrettelige interessen hans for andre hjalp oss til å bli fordomsfrie. Mens samfunnet forsøkte å forklare oss at en raring var noe negativt, fikk pappa oss til å forstå at en raring kan være både berikende og fantastisk. En lokal fisker pleide å gå rett inn uten å ringe på, smelle ei kasse torsk på kjøkkenbordet før han gikk på stua og flekka av seg skjorta. Pappa vinka oss ut med et blunk, og så var det legetime. Han var nok konfliktsky, men det gjorde han samtidig til både diplomat og pragmatiker - «detta let me ligge.» Men respekten hans for andre kunne også være tungt for pappa. Han insisterte på å bære bekymringene sine alene, ikke være til bry. Uværsskyene ville han vifte vekk på egen hånd. Men han fant trøst i familien og musikken, og reiste seg alltid igjen.

Jeg må snakke om mamma også. Hun har gått i gjennom 3 år uten en hel natts søvn, med alvorlig kreftsjuk mann i stadig dårligere form. Mamma er eksplosiv, ho kan hylgrine i 2 minutter før ho i neste øyeblikk lager kjøttkaker med ene hånda og rosemaler med den andre, før ho får latterkrampe av et barnebarn som banner alt for stygt. Vi er så innmari glade i mamma. Og det var pappa også. Da han pensjonerte seg, og mamma fortsatt var i jobb, fortalte han meg at dagens høydepunkt var da mamma kom hjem fra jobb. Da hadde han laga middag og var klar for å bli i dratt opp i knallhumør igjen, og det var det mamma som gjorde. Ho kan gjøre en hvilken som helst situasjon til en fest på sekunder. Og tross tre lange år med smerter kan hun fortelle at hun aldri har hørt pappa klage.

Musikken førte mamma og pappa sammen. Mamma var felespillende sykepleiestudent i Ålesund da lærern viste seg å være en pianospillende turnuslege fra Eidsvåg. Ho forelska seg i denne lærern, og sammen klarte de å skru i hop tre musikere og en musikkelsker (det er verdt å nevne at musikkelskeren egentlig var musiker også, men noen måtte jo bli lege også!). På 80-tallet klaska de til og kjøpte et Yamaha-flygel. Flygelet ble hjertet hjemme i stua vår i Fræna. Oppå flygelet lå da alltid et kobbel feler, nøkkelharpe og fløyter, under flygelet cello og gitar, og veggen bak var fylt av LPer, partiturer og notehefter. Hele oppveksten har vært en deilig suppe av livet, fest og musikk. De som kom til oss fikk værsågod være med på festen. Pappa kunne tilogmed holde dørselgere som konsertgissel i sofaen mens vi spelte. « -Ta’n ein gong te!», sa pappa.

«me kjem fram, når me kjem fram» - og i går kom du fram, pappa. Vi kommer til å savne deg noe innmari. Men vi kommer til å huske deg enda bedre. Og vi skal alltid sørge for å ta’n ein gong te.

Hade, snille, kloke pappa

Ola, Jorun Marie, Kari Johanne & Trond

Bisettelsen vil være i Myrbostad Kirke fredag 24. mars, klokka 1030. Alle som vil er velkommen. Om dere vil gi en minnegave til Pancreaskreft Nettverk Norge kan dette gjøres via pappa sin minneside hos Fræna Begravelsesbyrå - Hustadvika som finnes her:

bit.ly/TorbjornKvernbergMinneside

15.03.22: Årsmøte med bare menn! 

Det ble et hundre prosent mannssterkt (mannssvakt) årsmøte denne gang. 13 stykker i tallet, betyr det uhell? Åpningen var i alle fall preget av mye testosteron!

Årsmeldingen viser at laget hadde stor aktivitet i 2022, tross lite fysiske styremøter, men mye mailaktivitet. 2023 vil kanskje endre bildet noe, siden det nå satses på økt bruk av Teams. Det store høydepunktet var samlingen i Eikesdal. Nedturen for mange var fylkeskappleiken i Ulsteinvik, med alt for få poeng i lagspelet og delt sisteplass. Så nå kan det bare gå oppover. 

Hans Erik Wold tok på seg lederverv for et nytt år i styret, og får med seg Paul Hillestad (2 år), Erling Rørhus (2 år), mens Guttorm R. Ulvund ikke var på valg. Arne Lied fortsetter som musikalsk leder. Ingunn Onstad er ny i styret, som 1. varamedlem, mens Lillyanne Blindheim-Rødal gikk fra nestleder-verv til 2. varamedlem, og ble takket av med blomster.

Hans Erik ledet møtet, Guttorm var referent. Erling Rørhus, flink kasserer, kunne presentere et regnskap med bra overskudd. Laget har en meget sunn økonomi.

Et skriftlig forslag kom fra Lillyanne. Hun foreslår et tilskudd på inntil 500 kroner pr. semester for aktive medlemmer i laget som vil utvikle seg videre på sitt instrumen på kulturskolen. Dette vil gi redusert semesteravgift og virke motiverende. Saken ble oversendt til styret for videre behandling. 

Bergtor fikk jubilantblomster av sin gode venn Erling, og leder Hans Erik ga blomster til sin trofaste musikalske leder Arne.

Etter møteslutt ble det tatt bilder av 90-åringen Bergtor og Arne med hjertestarter (bilde for Romsdals Budstikke), av hele årsmøtegjengen med instrumenter og et motiv der alle spilte "til dans".

Bespisning skjedde parallelt med årsmøteavviklingen. 

Møtet varte fra kl. 19.15 til kl.22.15. 

11.03.2023: Bergtors 90-årsfest en stor opplevelse

14.02.2023: Samspilldans med 

Romsdalsmuseets Leikarring

En rekordstor gruppe fra spelemannslaget stilte opp da museet hadde sin årlige samspilldans med oss. Kjempetrivelig! 

01.02.2023: Erling 75 år

Erling fikk vakre blomster av nestleder Lillyanne, selvsagt innkjøpt fra Plantasjen! Alle foto: Ove Rødal.

Lillyanne leser sitt dikt til Erling. 

Erling satte stor pris på blomster og dikt.

Klar for kakefest, musikalsk leder Arne og 75-åringen Erling.

Stolt Erling med sin nye komposisjon. 

Fra onsdagens øving, der matpausen ble en hyllest til 75-åring Erling Rørhus.

Ungdommelige Erling Rørhus har rundet 75 år, og ble feiret under onsdagens øving på Reknesstabburet med blomsteroverrekkelse og vakkert dikt fra Lillyanne - og deilige jubileumskaker. Laget spilte en av Erlings favoritter, Drevsjø-valsen og hans egen nye komposisjon, Felemakern, arrangert av Arnold Farstad.`

For kasserer Erling er ikke bare en ekte godgutt, og en kløpper til å skaffe penger til laget så kontoene våre holder seg på et behagelig nivå; han bygger også feler og hjelper til med å reparere andre sine instrumenter. En ekte handyman og god musiker og nå komponist som vi håper å ha i lagets andrefele-rekke i mange, mange år framover. 

Lillyannes dikt til Erling: 

I dag sier vi gjerne GRATULERER

til vår flinke og kjekke kasserer

som sender søknader i øst og vest

og hanker inn absolutt mest.

Han fortjener en markering og fest.

Erling er en skikkelig felemaker,

ja, vi kan godt si at han kan sine saker

til glede for spelemenn som trenger

hjelp med bue og strenger.

Har du noe som må pusses eller limes eller står på snei,

fikser han det raskt, i en fei.

Erling koser seg på andrefela

og stemmer gjerne i en melodi,

borti kroken med Bergtor og Saga Elisabet

er det visst ganske koseli`.

Du fortjener blomster for dine 75,

og jammen tror jeg at du også skal få en klem,

Hipp hurra for deg Erling! 

Du er en kjekk kar.

30.01-2023: Gudstjeneste i Nesset

Bilde: Hele gjengen sanmlet etter gudstjenesten. Sokneprest Sjåvåg og organist Fostervoll i midten framme. 

En fantastisk opplevelse i Nesset kirke i Eidsvåg i dag. Romsdal Spelemannslag var invitert av to flotte mennesker om samarbeid; prest Andre Sjåvåg og kantor Erik Fostervoll. Vi hadde en aktiv del under hele gudstjenesten med egne melodier og kjente salmer, og fikk se to nydelige jenter bli døpt. Vår gave til dåpsbarna var "Bånsull" komponert av Guttorm R. Ulvund og tekst av Lillyanne Blindheim-Rødal, som leste teksten og spelemannslaget supplerte med musikk.

Bilde: Andre Sjåvåg har en vakker stemme, og framfører her "Hilsen til Eikesdal". 

 Bilde: Fint musikalsk samarbeid mellom prest og spelemannslag. I midten snart 90 år gamle Bergor Gjerde, lagets eldste.

Bilde: Her ser det ut som Knut Haugros og Leidulv Stokkeland kneler for presten, og at Jan Flatholm er i transe. Men sannheten er at Knut og Leidulv pakker ned instrumentene sine, og Jan er i dype tanker om kommende årsmelding. Heldigvis utstråler prest Sjåvåg stoisk ro. Foto: Ingunn Menes Ostad.

  Bilde: Spelemannslaget fotografert bakfra...og også fra siden. Foto: Ingunn Menes Ostad

Bilde: Gudstjenesten samlet mange. Her lytter laget til skriftlesing av flinke konfirmanter. Foto: Ingunn Menes Ostad.

Bilde: Et nytt bilde av gjengen, denne gang uten gitarist og fotograf Ove Rødal. Det første

bildet ble tatt av Eli Rindarøy, som alltid stiller opp!

Bilde: Fra den første av to dåpshandlinger. 

Bilde: Fløytist og vigring Lillyanne Blindheim-Rødal leser sin egen tekst til dåpsmelodien "Bånsull", komponert av en annen vigring, klarinettist Guttorm R. Ulvund. Til glede for de to dåpsjentene og familiene!

Bilde: Menigheten lytter til dåpsmelodien, i front familiene til det ene dåpsbarnet. 

Leder Hans Erik og lagets nestor Bergtor (89) hadde mye å snakke om før gudstjenesten.

Bilde: Per Kåre Rørhus utstråler full kontroll! 

Bilde: Guttorm har (trolig) orden i sysakene, eller noteark som det også kalles.

Bilde: Hva tenker gjengen her? Forslag mottas med takk.

Bilde: Konsentrasjon like før gudstjenesten tar til. 

Ikke noe å si på konsentrasjonen til Ane og Lillianne. 

Nesset har en sokneprest med nydelig stemme. 

Bilde: Bassist Terje spiller på mange strenger. 

En god historie er fortalt... 

...og her blir en enda bedre fortalt! 

Bilde: Arnold smaker på sin nye smørolje, mens spesialsykepleierne Lillyanne og Ane er klare for inngripen

i tilfelle det er hans siste olje. 

Stjernefotograf Ove i fokus. Erling sjekker om han blir 75 år 1. februar. Foto: Ingunn Menes Ostad.

Bilde: Fotograf Ove Rødal har høydeskrekk, men gir gitar)strenge beskjeder om oppstilling før bildetaking fra prekestolen. Foto: Ragnhild Sættem Wold.