Vi kunne gå til dekket bord og spise varm mat, mens vi ble ønsket velkommen av Jan Runsten og musikalske toner. Bussen gikk så til en ombygd fjøs der øving og spilling sto på programmet. Undertegnede fikk prøve seg på rytmeinstrument -eller marakas og koste seg med å holde takten på en livlig gjeng. Også her var det bespisning med alt fra røkt elghjerte til svenske spesialbrød. Deilig kveldsmat eller kvællsfika som de kalte det. En trivelig kveld både for musikere og medbragte ektefeller.

Neste morgen var det tur til Kaxås. Heller ikke denne dagen ble Ove og jeg førstemann på bussen. Dagen startet med besøk på gården til Jan Runsten, som drives økologisk. Han har kjente runesteiner på området sitt og derav kommer navnet. Neste stopp var hos Olle keramiker, der mange handlet gaver med hjem. Klær, keramikk, tegninger, maleri, klær lys, kort og bøker. Noe for enhver smak. Et kunstnerisk hjem både inne og utendørs, der jeg m.a. fant fine skisser og tegninger.

Bussen tok oss med til øvre Kaxås der vi så utover en fin innsjø, Hellesjøen, samt vidder og fjell. Der fant vi et lite urberg eller svaberg, Helleberget, som kom av norske fjellforkastninger, og som svenskene var stolte over. Der var det korall fra tidligere hav og godt jordbruksland.

På Kaxhønvegen passerte vi små torp med gamle amerikanske biler parkert utenfor der favorittmusikken er countrymusikk. LappNilstorpet lå der etter den flinke felemusikeren LappNils som spilte til dans og senere ble religiøs og la musikken på hylla. Det var synd. Jeg tror at Gud også liker musikk. Kaxhø betyr en skogfri ås. Oppfordrer til nettbruk og googling av Wången, Alsen, Kaxås, Offerdal og Gløsa.

Det ble også tid til å besøke gården til en av musikerne og et lite gårdsutsalg med diverse gaveartikler. Kjekt med litt shopping. Vi fikk vite at de har URAN forekomst i området. De har slalåmbakke, godt jordbruksområde. De har hatt flinke prester i en rik bygd. Folketellinger helt tilbake til 16-17 hundretallet. Kanskje for å finne ut hvor mye arbeidskraft de hadde tilgjengelig. Flest geiter i hele Sverige. De har slowfood og spredt bosetting. Men som guiden sa, ikke så mye å skryte over sammenlignet med hva Norge kan by på. En fin tur på smale veger med god sjåfør var det uansett.

Kaxås bygdegård sto og ventet på oss. Der ble det plass til 4 øvingsgjenger som spilte vilt og vakkert. Jeg ble mest fasinert av en tubaspiller som kompet flott. Her fikk vi damene slappe av med prat, ukeblad, aviser og håndarbeid mens musikerne øvde og øvde til felles glede, og godfoten fikk trampe takta. Det ble servert en nydelig middag med nogo attåt og så ble det konsert der våre spillemenn fikk briljere med fin musikk. Kveldens fysiske aktivitet ble gammeldans på samme lokalet og mye buskspilling både her og der. Det var en riktig hyggelig aften som ble avsluttet rundt midnatt. Karlsvogna lyste mot oss fra stjerneklar himmel da vi gikk i bussen, og dro hjem til overnattingsstedet. Det var et flott svensk vertskap som hadde lagt seg i selen for å få til et fint og hyggelig arrangement for gjestene fra Norge, og mange som stilte opp med mat, servering og andre oppgaver. Ingen tvil om at vi var velkomne.

Neste morgen rakk vi frokost med god margin, og oppgaven var å spille under gudstjenesten i Alsens kirke. Det var flott når preludiumet ble spilt av inn marsjerende musikere og det ble mye musikk å høre fra mange grupper før postludium ble spilt på samme måte. Høytidelig og vakkert. Det var søndagsskole for barn med flanellograf og korsang og den kvinnelige presten var behagelig. En norsk julesang ble sunget av kirkelyden som bruker den som en helårssalme.

Utenfor kirka ble det fotoseanse der norske og svenske spillemenn var glade etter felles innsats. Mange fine bilder ble tatt i mange ulike vinkler for alle så i kryss og tvers i alle retninger der det stod noen med fotoapparat. Ikke lett å samle blikkene akkurat.

Et siste måltid ble kirkekaffen med noe godt og biteti. Ingmund overrasket oss alle med sin fine tolkning av en svensk melodi med sang og eget gitarspill til glede for alle.

Selvfølgelig ble det litt Harryhandel på svenskegrensa i Storlien. Stor butikk der jeg måtte kjøpe svensk åksjukemedikament-tyggeummivariant. Men den holdt bilsyka unna.

Veien hjem gikk greit. Vi fikk mat og sjåføren fikk bensin, og vi var hjemme kl. 22 i Molde etter en begivenhetsrik helg. Jeg slumret på første benk og hørte latter og glede bak i bussen. En slik tur er sosial og gir alle inspirasjon og motivasjon for videre innsats i musikkens verden.

Takk for at jeg fikk være med.

LillyAnne